Da jeg var ung, spilte lekte (spille nur für Instrumente) jeg mye med en samling av små plastikkfigurer jeg hadde samlet i løpet av mange år. Vanligvis fikk jeg disse figurene i på apoteket eller da jeg besøkte barnelegen, men noen ganger kjøpte mora mi noen figurer, for eksempel som belønning hvis jeg hadde hjulpet henne i huset. Hver figur hadde sin egen funksjon og jeg kunne spille med dem mens timer og mer timer i timevis/i mange timer/ i time etter time.
Etterpå Etter/da jeg hadde lært å lese, leste jeg kjempemye. Jeg hadde et lånekort til fra biblioteket i byen vår og gikk dit en gang i uka. Jeg pleide å låne tre eller fire bøker hver uke og jeg leste dem alle (oder: alle/alle sammen). Foreldrene mine hadde en leksikon med tjuesju bånd bind (bøker?), som jeg også leste også. Da jeg hadde lært å skrive, begynte jeg med skrive noen små historier også. Det var morsomt om jeg hadde dem i dag ennå! Det hadde vært morsomt om jeg hadde hatt dem i dag/ dem den dag i dag/ dem i dag/ dem ennå!
Hver uke måtte jeg gå til svømmehallen for å trene meg, men det var jo en hobby til for meg. I vannet følte jeg meg veldig fritt og lett. Jeg forestilte meg å være en fisk eller en dykker, som var i sjøen.
Jeg hadde også en samling av steiner som jade, rosenkvarts og mange andre. En venn fra skolen og jeg snakket mye om dem og noen ganger gikk vi inn i skogen for å lete etter andre interessante steiner (men vi fandt ikke så mye). Noen ganger bygget bygde vi hytter til „Gnome“ (de er små, fantastiske folk som lever i skogen), men vi så dem aldri 🙂