I 1995, når da jeg var 17 år gammel, var ektenfellen min og jeg i London. Vi fløy dit, og den gang da, var det ikke så normalt om nå i til dags og det var ganske dyrt. Vi bodde der, i et stort hus på med et stort soverom med et kjøkken. Badet var i første etasjen og vi måtte dele det med de andre gjestene av på hotellet, men vi var unge og vi fant det ikke ubehagelig.
Om morgenen kjøpte vi rundstykker i et bakeri og spiste (vi?) frokost i på hotellet. Etterpå gikk vi inn i til byen og gjorde det hva vi hadde lyst på til: Vi besøkte Trafalgar Square og matet fugler der, vi gikk inn i på Kensington Market for å kjøpe smykker og klær, vi pleierte pleide å spise noe i på Piccadilly Circus, vi besøkte noen torger for gamle ting (=loppemarked) og vi gikk en tur i Hyde Park.
Om ettermiddagen slapte slappet vi av i på hotellet og jeg må si at det var lenge siden sist jeg hadde gått så mye 🙂
Om kvelden spiste vi en gang til på en restaurant, vanligvis på et asiatisk gatekjøkken. Deretter danste danset vi på et diskotek, eller vi gikk en tur og så på yrkene av veieartister (?) verkene til gatekunstnerne. Når Da vi kom tilbake til Wuppertal, fant innså vi at denne byen var veldig lille liten, og vi trengte litt tid for å akklimatisiere avklimatisere oss. Dessverre har vi ikke besøkt London en gang til siden den gang da, men jeg vil gjerne se byen igjen. Jeg tror London må ha forandret seg mye…
[der Text wurde netterweise von einem Norwegischlehrer korrigiert. Richtig deprimierend finde ich die Sache mit den Präpositionen – im Grunde rate ich immer falsch…und leider kann man nur raten]